Jeg hadde vel ikke trodd at tvungen lønnsnemd skulle utløses av 8 maskinisters fravær fra arbeid på et søppelanlegg i Fredrikstad.

Akutt fare for alvorlig brann som følge av selvantenning i anlegget, og dermed fare for liv og helse, fikk altså regjeringen til å kalle inn til et møte som endte i krav om tvungen lønnsnemd. I Fredrikstad Blad nevnes også at søppelanlegget tapte 250.000 kr i døgnet på streiken. Jeg skjønner jo at de lette godt for å finne en mulighet for å få avsluttet dette. Og jeg håper virkelig at det var en reell brannfare som avblåste en ellers snill og forsvarlig streik. Og ikke bare et påskudd.  

Med tvungen lønnsnemd avgjøres utfallet i konflikten av rikslønnsnemda, og når tre andre organisasjoner godtok tilbudet fra KS skal det godt gjøres at utfallet blir mer enn de 2,8 prosentene.

Jeg sitter igjen med å ha blitt kjent med mange nye mennesker på en drøy uke. Jeg har skrevet så tastene har gått varme. Og jeg har våknet; det ER en skummel utvikling i offentlig sektor. Med så mange søkte og innvilgede dispensasjonssøknader på sykepleiere i perioden. Selv med så spredt og stedvis lavt streikeuttak at man ikke skulle tro det kom søknader. Det sier noe om den alvorlige sykepleiermangelen vi har allerede i dag. Det gir litt motløshet for fremtiden at vi ikke blir hørt av de som kan trykke på de rette knappene. Men vi ble hørt av folket, med en støtte på 3 av 4. Det varmer!

Jeg håper vi klarer å levere gode tjenester til folket i fremtiden – fra vugge til grav. KS har ikke gjort sitt beste for at vi skal klare det. Men nå har vi varslet, vi har sagt i fra. Vi har meldt bekymring. Så får vi håpe noen gjør noe for å snu trenden.

Til Uniofamilien – takk for laget! Og kanskje vi skal si; på gjensyn i framtida?