Jeg har sittet som plasstilitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund gjennom flere år, og fra tid til annen dukker spørsmålet; er det noen vits i å være fagorganisert? Hvor går egentlig pengene mine? Det koster jo endel?
NSF har avtaler på lån og forsikring for sine medlemmer. Jeg har ikke undersøkt om disse er markedets beste, mest sannsynlig har de en jobb å gjøre her.
Til tross for dette ser jeg flere gode grunner til å være organisert i seg selv, men jeg ser også at for meg er det spesielt viktig å være organisert i en organisasjon som jobber for min yrkesgruppe alene. Så får andre organisasjoner jobbe for sine.
Vi går tøffe tider i møte i helsevesenet. Allerede nå er sykepleiermangelen prekær. Vi trodde lenge at vi hadde 17.000 sykepleiere på reservebenken. Altså at 17.000 sykepleiere hadde forlatt yrket til fordel for andre yrker. Så viser det seg at medberegnet i disse 17.000 er sykepleiere som i sin hverdag benytter sykepleierkompetansen sin, men ikke jobber pasientnært. Eksempler er ledere, ansatte i utdanningsinstitusjoner, lederen for Norsk Sykepleierforbund og mange flere som ikke kunne hatt den jobben de har, om de ikke var utdannet sykepleiere. Når det står så mange ledige sykepleierstillinger, og det faktisk er få å re-rekruttere til yrket så blir det desto viktigere å beholde de man har.
Og der kommer viktigheten av å være fagorganisert inn.
Det å være organisert i NSF er det samme som å være en del av et lag. Et lag står sammen. NSF jobber for lønns og arbeidsvilkår for sine medlemmer. Lønn skjønner de fleste hva er. Arbeidsvilkårene går ut på å gå i en turnus som er forenlig med å bevare helsen. At du ikke jobber deg syk. Og at det er nok folk på jobb til at du har litt igjen av det daglige batteriet å bruke på det som er selve livet. At du ikke alltid er på jobb i alle små og store begivenheter i ditt eget liv. En turnus er aldri helsefremmende – det fremmer ikke helse å rokke ved døgnrytmen flere ganger i uka. Men en turnus bør være så helsebevarende som overhodet mulig. Altså f.eks med færrest mulig omrokkeringer på døgnrytmen din i en løpende plan. Sykepleiere jobber stort sett unntatt fra arbeidsmiljøloven gjennom avtaler som skal sikre forsvarlig drift. Med en turnus som fulgte arbeidsmiljølovens krav til hvile og fritid hadde vi hatt mange dårlige turnuser for oss ansatte. Vi har sett skrekkeksempler på det når det ikke har blitt enighet om avtale og man har gått AML-turnus. Det kan være vakter som slutter kl 04 på natta, og vakter som starter på samme tid og varer i 4 timer. Det er nærmest en umulighet å jobbe fulle uker, gi døgnkontinuerlige tjenester mandag til søndag, følge arbeidsmiljøloven OG gå i en turnus som er forenlig med god helse. Når vi går med på avtaler som gir oss muligheten til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden vår i en plan slik at vi jobber 40 timer en uke og 20 en annen, men sluttsummen i planen stemmer, så er det utrolig viktig at noen sikrer at vi ikke utnyttes og at disse planene er slik at man orker annet enn å være på jobb. At man ikke blir syk av jobben. Uten tillitsvalgte med et sterkt apparat i ryggen ville vi stått i en situasjon der man selv måtte kjempe for å få en best mulig turnus. Da har man ikke så mye å stille opp med hos en arbeidsgiver som sier “vi trenger deg på vakt da for driftas del”. Vi kan jobbe døgnet rundt og forsvare alskens brudd på arbeidsmiljøloven med “forsvarlig drift” som argument. For de trenger oss jo. Ved et tilsyn får de forståelse for at de trengte oss, og vår helse blir litt annenrangs. Det finnes ofte smarte måter å jobbe på – for din helse og velferd, enn en arbeidsgiver som bare vil ha ut en plan, vil bruke tid på å se på. Og der kommer de tillitsvalgte inn. De gjennomgår hver turnuslinje og sier noe om hvordan den vil slå ut for akkurat deg. De pirker hvis det ikke er nok sykepleiere på vakt. Fordi det vil generere “mas” om noen kan jobbe overtid hvis det blir sykdom på ei syltynn grunnlinje. De kjemper for deg og dine rettigheter som arbeidstaker. Dette er en av tingene du betaler deg fra å gjøre selv gjennom et medlemskap i NSF. Faren for at vi blir hørt når vi er mange er større, enn om man står alene.
Annethvert år er det sentrale lønnsforhandlinger. Da sitter NSF sentralt i oppgjør med arbeidsgiverorganisasjonene, ser på økte levekostnader og argumenterer for hvor stort lønnspåslag sykepleierne skal ha dette året. Det året det ikke er sentrale forhandlinger, så er det lokale forhandlinger. Også da sitter det folk og forhandler om lønn. I de lokale forhandlingene kan du, som medlem, komme med innspill på hva du synes er viktig. Skal alle få litt? Skal sykepleiere med 16 års ansiennitet få et lønnsløft? Skal spesialsykepleiere i din kommune løftes? Skal helgetilleggene opp? Dette er bare noen få av mange eksempler på hva som kan ligge på forhandlingsbordet.
Skulle du få problemer i jobben; oppsigelse, varsel og annet. F.eks hvis du har gjort en regnefeil da du stod alene og regnet medisindoser med en konstant kimende vakttelefon og uten at det var noen andre sykepleiere på jobb for å kontrollere deg, så bærer du feilen personlig. Du er ille ute, står i fare for å miste livsgrunnlaget ditt for en feil som kommer av at du jobbet under umenneskelige forhold. Her kan NSF komme inn med juridisk bistand til sine medlemmer og hjelpe til med å plassere ansvaret der det hører hjemme; hos en arbeidsgiver som har satt deg i en situasjon der faren for at du gjorde en alvorlig feil var stor. Står du alene, må du selv kjøpe den juridiske bistanden. Og da spørs det om ikke du vil angre på de pengene du har spart gjennom og ikke være medlem.
Som jeg skrev så innledningsvis så går vi en krevende tid i møte. Vi har ingen reservebenk av sykepleiere å rekruttere tilbake, det er særs få i såfall. Det har i år også vært en nedgang i søkertall til utdanningene og det vil si at vi på sikt kan få færre nyutdannede sykepleiere å rekruttere. Som om ikke problemet er stort nok, så er vi kommet inn i starten av eldrebølgen – altså flere pasienter. Forskningen på ulike sykdommer gjør at pasienter har lengre overlevelsestid med sykdommer de tidligere døde av. I tiden de lever med sykdom så er mange av dem avhengige av helsetjenester. Vi er på vei til å få himla mye å gjøre! I Norge har vi en meget god offentlig velferdsmodell, som innebærer at det offentlige skal levere helsetjenester til hele befolkningen. Det er lovpålagt. Man tar ikke juleferie fra å levere helsetjenester i hjemmet, eller sender pasienter på en sykehjemsavdeling hjem til pårørende. Det offentlige helsevesen er under sterkt press, og det mangler alltid folk. Og da funderes det jo på hvordan man kan få skvist ut all saft av sitronene, som i dette tilfellet er oss sykepleiere. Hvordan å få oss til å jobbe mest mulig effektivt, hvordan utnytte oss fullt og helt. Det rasles med sablene ift behovet for å jobbe mer helg. Flere steder har de startet med langvakter. Sylvi Listhaug har vært ute og nevnt nordsjøturnus for sykepleiere – hun nevner ikke lønn i dette forslaget. Og lønn var vel hovedgrunnen til at det var populært at far i huset tok seg jobb i nordsjøen og mor satt igjen med ansvaret for hus og hjem. Stadig flere går inn i årsturnus, og vi har da sett plenty av eksempler på at lovpålagte fridager nedjusteres kraftig i en årsturnus. Stat og kommune er sterke når det kommer til forhandlinger. Hver og en av oss er små alene, men sammen er vi sterke. Jeg tror det er viktigere enn noensinne å være medlem av et lag. Så får en rekke medlemsfordeler i form av gunstige hotellavtaler, lån og forsikringer være en bonus. Men det viktigste er den daglige jobben som gjøres.
Med tidene vi går i møte er NSF’s arbeid for å sikre våre arbeidsvilkår og lønn viktigere enn noensinne. Jeg ser på mitt medlemskap som nesten like viktig som en forsikring. En sterk arbeidsgiver ser raskt sitt snitt til å spare noen kroner i en krevende tid om ikke vi står sammen. Når noen få ikke er medlemmer, beskyttes de foreløpig av at mesteparten av flokken er medlemmer og at arbeidsgivere flest følger flertallet. Om flere bortprioriterer sitt medlemskap i dyrtid, så blir vi svakere som flokk. Jeg tenker at det er viktig at alle tar sin del, og at det er nærmest litt usolidarisk å surfe med som gratispassasjer på lønn og rettigheter som fremforhandles av en fagorganisasjon. 
Lånt fra NSF.no – bli medlem du også!