En aldri så liten kveldstur..

Sofaliggende og stillesittende i en uke, med unntak av daglige påkrevde rusleturer med dogsa. Forkjølelsen har inntatt skroget med renter for alle forkjølelsen jeg har sluppet unna. Ispedd litt manflu. Men i dag så føltes formen såpass at jeg dristet meg til å kombinere heste og hundeaktivitet. Tanken var vel egentlig at jeg kunne bli transportert rundt til hest mens jeg lufta bikkja. Det hele skulle gå stille, rolig og idyllisk for seg. Og den ideen var jo ikke så dum i utgangspunktet. Men hør nå bare her…

Jeg har altså et makaløst eksemplar av en engelsk setter (fillebikkje!), jfr Jaktprat med Øystein Sunde. Dårlige ører, men ganske allright nese, lukter pannekaker og sånn, da kommern med en gang. Bra bikkje det gitt.. Hmm.. Og siden bikkja ikke har peiling selv så setter jeg peiler på den. En sånn jaktdings. Så har jeg oversikt over hvor den er og hva den gjør, når den for lengst har glemt hvor jeg er og hva vi egentlig gjør (f eks går tur. Sammen.)

Salte på fru hest og tok altså med fuglebikkja og skulle gjøre skogen. Fru hest, en ellers sindig dame på 15 år, hadde plutselig blitt ung og yr. Og skvetten. Og jeg omdøpte henne raskt til islandsk apekatt. Siden denne trioen ikke burde møte på folk (redd det hadde blitt litt sinte folk), så la vi ut på tur på en tid der alle andre folk ser på TV og tar seg et glass rødt.

Jeg vandret halve skogen før jeg slapp spetakkelet, for å være sikker på at vi hadde skogen for oss selv.

Satte meg på fru hest. Sjekka peilern og den som bar den hadde ikke peiling, og var altså 300 meter unna i vestgående retning før jeg hadde begge beina i stigbøylene. Altså motsatt retning av meg.

Så var det å snu og gå etter, rope med stemmen jeg ikke har. Men plystre kunne jeg. Fant spetakkelet og det andre spetakkelet, som jeg tilfeldigvis satt på ryggen til, fikk helt noja ved synet av en løshund. Altså løshunden vi hadde med oss. Ga henne to tette og sa at sånt driver ikke gamle hester med. (Hun var litt småsur og tverr i utgangspunktet, rett og slett litt merr, derav oppstrammeren og påminnelsen om at sånt er tull).

Så fortsatte ferden videre og igjen var fuglehunden på ville veier. Igjen skvatt apekatthesten i levader og piruetter jeg ikke visste hun hadde i kroppen. Og sånn fortsatte vi en grei runde før løsbikkja kom og skremte apekatthesten til sirkushestmoves igjen. Da ga jeg opp ridninga. Føltes for risikabelt for pysete gamle damer. Vondt i halebeinet fikk jeg også i en av piruettene.

Jeez altså. De dyra, de dyra. I morgen blir det hver for seg på dem. En skal øve på å holde kontakt og det skal forsåvidt apekatten også, sammen med litt lydighetsarbeid. De hadde glemt alle kunster begge to i dag… Nå tok jeg hele dagsdosen med hostesaft i en kjeft og er på god vei inn i deilig morfinrus og hostefri natt.

At fitbiten runda drøye 15000 på denne turen ga vel kroppen sjokk, etter sengeleiet. Kanskje, og forhåpentligvis fikk jeg svetta hele forkjølelsen ut av legemet?! At mesteparten av de 15000 var på egne bein var heller ikke planen. Men når den snille transportøren forandres til en ukontrollerbar fullblods i sinn så var egne ben bedre enn hennes. Ellers kunne denne sykemeldinga fort blitt mye lengre.

Over og ut.

Pynter opp med radarparet. Lydig 1&2 fra en litt hyggeligere tur.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg