Alle som driver med hest rir på tur; om det er et par dager i uka som avlastning fra banetrening eller om det kanskje er det man liker aller best på hesteryggen. Jeg vil her gå inn på noen kloke, gjennomtenkte og velprøvde tanker om det å ri på tur. Ikke minst vil jeg gi dere en lett innføring i lovverket; Friluftsloven og allemannsretten.

I utgangspunkter prøver jeg å holde bloggene mine på max 1000 ord slik at folk orker å lese.. Denne er på det dobbelte. Du er herved advart… 😉 

Hvorfor ri på tur?

 Ut på tur med hest, en helt egen opplevelse. En tett på naturen opplevelse. En bekreftelse på et godt samarbeid mellom hest og rytter. Rekreasjon. Naturopplevelse. Spenning. Variasjon i trening. Utfordrende terreng. 

Disse og mange andre ord kan beskrive verdien av en tur utenfor ridebanegjerdene. Her i landet er vi så heldige at de aller fleste områder er åpne for fri ferdsel for folk og dyr, og dette kan vi forhåpentligvis fortsette å nyte godt av om vi følger noen få, kloke huskeregler. 

Den ultimate turglede; lang, lang rekke! 
 

1. Hvor rir man og hvor rir man ikke?

Vi har i Norge et ganske unikt lovverk gjennom friluftsloven. Vi noe som heter Allemannsretten. Det er en lov som gir rett til fri ferdsel i utmarksområder, enkelt oversatt; en lov som sier at vi kan få lov til å ferdes i skog og mark.Her er link til en side som beskriver allemannsretten og ridning godt.

Når jeg rir ut på tur bruker jeg skogsstier, både de som blir mye brukte, og de som kanskje bare jeg bruker. Sistnevnte bør jo være en fordel; at jeg med hest tråkker opp/vedlikeholder stier som gående kan nyte godt av. Jeg har faktisk opp igjennom årene sett eksempler på stier vi hestefolk har “gjenoppdaget” og tråkket opp på nytt som siden har blitt populære turstier. En av stiene “våre” ble til og med merket som kultursti! Men det var en liten digresjon.

Jeg bruker altså skogsstier, men allerede her kommer første vurderingssak man må ta som ansvarlig turrytter; er skogsttien jeg rir på egnet for ridning? Tåler den at jeg og andre med firbeinte gangere tråkker her dag etter dag? Enkelte stier er for bløte, og ved mye bruk vil de rett og slett bli tråkket i stykker og bli ubrukelige for turgåere. Tar vi ikke slike hensyn skaffer vi oss raskt uvenner. Vi kan risikere å få masse kjeft, det er jo såklart ikke hyggelig, vi kan risikere avis-innlegg, men det verste for oss vil være at dette når menneskene i kommunens ører, og vi kan rett og slet risikere å få rideforbud, og da også på stier som er fullt brukelige for hest…

Jeg rir gjerne i skogen, men altså kun på stier som tåler hest. Rir jeg på stier som tåler det dårlig så skjer det kun en sjelden gang.

Skogen er utmark, og utmark har vi i utgangspunktet lov å bruke til ridning og ferdsel med hest. Hvorvidt vi vil få lov videre avhenger altså av hvordan vi bruker vettet.

Ingenting slår en god skogstur!
 

Du synes kanskje det ser fristende ut med en skikkelig galopp over flate, langstrakte jorder? Sorry, her må jeg nok skuffe deg; det er i utgangspunktet aldri lov å ferdes på jorder med hest. Aldri. Mennesker kan gå til fots når det er tele eller snø. Hest kan ikke, har jeg lært. Endel bønder synes derimot at det er helt greit med ridning på jordene, så en kjapp telefon så går kanskje galoppdrømmen i oppfyllelse likevel. Men husk; spør før du gjør det, ellers skaffer du deg selv og hestesporten motstandere. Dette handler mye om bøndenes frykt for floghavre – et fryktet ugras, spesielt for de som driver med produksjon av såkorn. De får faktisk ikke levere såkorn fra jorder med funn av floghavre i temmelig mange år etter funn.. Såvidt jeg husker. Floghavre sprer seg fort, tar opp plassen og næringa til det virkelige kornet, og er rett og slett et komplett unyttig ugras. Hester som spiser hel havre kan potensielt spre floghavre om de gjør fra seg på jordene. Jeg har i ettertid hørt at det ikke er så mye hold i dette, men tar det likevel med. I tillegg kan ikke vi vanlige mennesker vite om jordene er sådd med f.eks gjenlegg, og om vi da tråkker i stykker noe hvis vi rir der. Jorder er altså fy – om ikke man har spurt bonden. 

Det kunne jo friste å prøve løpebeina litt her…. Men nei. 
 

Noen av oss er så heldige å ha lange, vakre sandstrender i nærområdet vårt. Der har vi faktisk lov til å ri, om ikke det står skilt undertegnet kommunen med forbud om ridning. Men igjen må vi bruke hodet; på sommeren i badesesongen bør vi la vær å bruke stranda, hvertfall mens det er mye folk der, og aller helst hele tiden, selv om det er fristende med et bad på hesteryggen.. Folk flest synes nemlig ikke noe om at hesten bader i deres badevann, og enda mindre populær blir du om hesten gjør sitt fornødne i tillegg…. Hestemøkk kan også ved kontakt med sår gi stivkrampe, derfor hører ikke hest hjemme på plasser der halvnakne mennesker ferdes. Men tenk; hele høsten, vinteren og våren igjennom kan du kose deg med friske galopper på stranda, hvis du er grei og ikke skaffer deg eller oss andre i hestesporten uvenner, som igjen kan gi oss forbud… Og på stranda er det alltid mykt underlag, flott å trave og gallopere på når alt annet er for hardt..! Her i området er de badestrendene forbudt område for hest i badesesongen; 15.mai til 1.september. Utover det kan vi gjerne bruke stranda. 

Vi er heldige som har tilgang på stranda – nesten hele året..!
 

Ellers vil jeg nevne for de av oss som rir i meget populære turområder… Enktelte mennesker tåler nesten ikke synet av en hest.. De synes ikke hest hører hjemme i deres turområder. Om hele stallen bestemmer seg for å dra på tur samtidlig, ikke gjør det på en søndag i beste turgåertid da, dere! Mange hester virker mer skremmende enn et par stykker, eller bare en enkelt hest. Det hestehatende turgåere ikke ser har de ikke vondt av, så lenge skogsstiene tåler å bli ridd på så ri gjerne på tur med hele stallen der, men bare ikke i beste turgåertid, som er søndag formiddag.  

Kort oppsummering; 

• Ri kun på skogsstier egnet for hest.
• Hold deg unna jorder uten avtale med grunneier.
• Hold deg unna stranda om sommeren.
• Begrens antall hester på tur samtidig i beste turgåer-tid(søndag formiddag i fint vær…!)

2. Hest og trafikk..

Når du rir på hest er du et kjøretøy. Du rir på høyre side av veien. Reglene sier også at du og hesten som ekvipasje, skal ferdes i veibanen og ikke på gang og sykkelstier. Enkelte steder er det og ferdes i veibanen med hest det reneste vanvidd, og det er da man tyr til sykkelstiene, sikkerheten skal gå først uansett. Men når vi da rir på ulovlig domene må vi ta ekstra hensyn:

1.  Om hesten gjør sitt fornødne, for Guds skyld, gå av hesten og spark det uti grøftekanten slik at andre siden slipper å tråkke i det. 
2. Passer ALLTID folk i skritt. Ser de redde ut, stopp gjerne hesten, oppsøk nærmeste oppkjørsel, grøfta etc for å gi plass. Folk med barnevogn eller gamle mennesker med rullatorer bør du ta ekstra hensyn til, de kommer seg faktisk INGEN vei kjapt nok om hesten din skulle bli skremt av noe og stikke til. Husk; en skremt hest ser seg ikke for. 

Hester er kjøretøy og går på høyre side av veien.

På veien må du følge vanlige trafikkregler, signalisere hvor du har tenkt deg, om du har tenkt til å stoppe osv. Det kan også være lurt å be biler som passerer fort om å senke farten om du har med unghest eller utrygg hest eller rytter. Følgende signaler skal du bruke:

•  Ved sving: arm rett ut i den retningen du skal.
• For å be folk senke farta kan du strekke armen nærmest veibanen ut og bevege den opp og ned. 
• Ved stopp; armen ut til siden, med knekk fra albuen, flat håndflate som sier “stopp”. 

Ved ridning på smale, svingete veier bør du unngå å gå på høyre side for enhver pris, bruk fornuften, ri i yttersving.

Om man skal krysse trafikkert vei med en hel rekke hester; be alle om å ri over veien samtidig, det går mye kjappere.

3. På tur med mange hester

Jeg har jobbet i en bedrift som tilbyr turridning for turister som et av sine tilbud. I denne jobben lærte jeg mye rundt dette å ri på tur med kanskje 15-20 hester. 

Tur med gode venner er halve moroa! 
 

Jeg vil her gå igjennom grunnleggende regler som dere kanskje kan ha nytte av om dere f.eks skulle ta med hele stallen ut på tur;

• En ekvipasje er leder-ekvipasjen, det bør være en trygg hest som går godt fram og ikke nøler med hvor den skal gå.
• På rekke rir man ALDRI forbi hverandre. En løpsk hest blir stort sett til at hele flokken setter avgårde.  
• Beskjeder til/fra leder-rytter sendes bakover i rekke slik at alle får det med seg. F.eks ri til høyre på stien pga hull i bakken; en viktig ting å få med seg… Er man på tur sånn er det lett å glemme å ta ansvar for seg selv og sin egen hest hele tiden. 
• Hester som sparker etc bør gå bakerst i rekka. Man tuller ikke med sikkerhet, uansett hvor mye rytteren av sparke-hesten kunne tenke seg å ri lengre fram…
• Leder-rytter bestemmer tempoet, derfor er det viktig at denne er erfaren og fornuftig nok til å se hvor man kan løpe og ikke. Leder-rytteren lytter til alle i følget og er heller for forsiktig enn for bråkjekk. Spesielt om man er mange hester i følget er dette veldig viktig! Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet! En så stor flokk i galopp over åpent jorde er sjelden noe sjakktrekk f.eks…
• Farta avgjøres ALLTID med hensyn til minst erfarne rytter/hest.  

4. Hensyn til dine medmennesker

Å ri på tur handler ikke bare om å gi deg selv en god turopplevelse, men også om å gi dine tilskuere et positivt syn på deg og på hestehold. Derfor enda flere regler fra meg;

• Passer ALLTID folk i skritt! Stopp og vik fra stien om folk ser redde/usikre ut. Ta ekstra hensyn til folk uten fluktmulighet; folk med barnevogn og gamle mennesker med rullator.
• Trav og galopper KUN der det er oversiktlig. Overvurder ikke dine egne evner i forhold til kontroll over hesten. Jeg, som hestemenneske, synes det er skummelt å møte hest i trav eller galopp som gående, jeg tør ikke å tenke på hva noen som ikke er hestevante føler…!
• Hils og smil til de du møter på din vei!  
• Fjern/spark til side møkka etter deg. 
• Hvis mulig så la gjerne folk man møter få hilse på og klappe hestene. Det er veldig hyggelig, både for oss og for dem.

5. Bruk refleks!!

Refleks er viktig! Viktigere enn dere som enda ikke er bilførere tror.

• Bruk alltid refleks i mørket og på dager med mye tåke og dårlig sikt.
• Bruk gjerne refleks om du rir unghest etc.
• Husk at du alltid blir lagt tidligere merke til av biler med refleks enn uten, til og med på høylys dag!  

Til slutt….

I følge friluftsloven;

INGEN andre enn kommunen har lov til å sette opp skilt om ridning forbudt, heller ikke grunneier. Kommunen kan i enighet med grunneier fatte vedtak om rideforbud, dette må igjen stadfestes av fylkesmannen. Det er altså en liten prosess før det blir rideforbud en plass. Men hvem som helst kan altså sende kommunen klager på ridning og forslag om rideforbud i gitte områder, blir det mange nok klager er sjansen større for at det faktisk blir rideforbud..

Derfor…

 Skal vi hestefolk huske på at HVER ENKELT av oss er ansvarlig for at turgåere og beboere i vårt nærområde skal like oss og synes godt om oss. Mange er i utgangspunktet ikke velvillig innstilt til hest, og noen få negative opplevelser kan raskt gi klager. Det at DU eller JEG ikke tar hensyn kan gi ringvirkninger til at NABOEN får kjeft. Eller i verste fall at vi alle får rideforbud og innskrenkede områder å ri på… I flere byer; bl.a Bergen, Kristiansand og Oslo, har hestefolket store innskrenkninger på hvor de kan ri, og noen steder har de rideforbud på helligdager. Hvis vi tar hensyn så håper jeg vi kan unngå det her i Tønsberg:-)

Følger du reglene jeg har skrevet om i denne (lange) bloggen så tror jeg du skal være ganske trygg…!

God tur!!